Engasjement er gratis!

Kaptein Andersen er klar for en ny sesong - han regner med deg!

Kjære mamma’n og pappa’n til gutten som spiller fotball i Ellingsøy IL. 

Vi er i ferd med å avslutte enda en sesong sammen med sønnen din. Han er en kjempekjekk gutt. Nei han blir nok ikke den neste Martin Ødegaard, men vi har gjort det vi kan for at han skal ha det morsomt sammen med oss. Vi har gitt ham så mye oppmerksomhet som vi overhodet har kapasitet til, og vi har fulgt ham gjennom vinterregn til vårsol, gjennom sommervarme til høstmørke. Vi har sett gutten din vise fremgang på fotballbanen, men det som gleder oss mest er det privilegiet det er å få se hans personlige utvikling underveis.

Da han kom til oss så var han en beskjeden gutt. Han fant seg ikke helt til rette i gruppen, for la det være sagt med en gang: Når man samler 15 små gutter på en fotballbane for første gang, ja da samler man 15 forskjellige personligheter. 15 gutter med 15 forskjellige sett med regler hjemmefra. 15 forskjellige oppfatninger av hvor grensen går, og 15 forskjellige former for represalier ved brudd på reglene. Det er ingen hemmelighet at dette er en utfordring; men du verden for en mestringsfølelse det er for oss når det står 15 flotte gutter helt stille på sidelinjen og hører etter når vi snakker til dem. DET er fotballglede det!

Vi var der da sønnen din scoret sitt første mål på trening. Han kjempet lenge med seg selv før han kom dit. Han fikk det ikke helt til i begynnelsen, men jeg vet han trente masse alene på skolen for å få det til. Han har fått en forståelse av hva det betyr å spille på et lag. Dette er forhåpentligvis verdier han vil ta med seg videre i livet. Han har sett hva det vil si å trøste medspillerne sine når ting er vanskelig. Kanskje han med det kan trøste mamma og pappa hvis de har det vanskelig om noen år? Vi lærte ham å knyte skoene sine. Ikke bare sånn vanlig knyting, men en skikkelig tøff dobbelknute. Kanskje han tenker på oss i idrettslaget når han en gang skal lære sine barn det samme?

Vi har hatt gleden av å trøste sønnen din da han fikk en ball i nesa og måtte gråte litt. Vi klarte å fleipe det bort slik at enden på visa var at han fikk seg en god latter. Og gjett om det var stas da han fikk en vaskeekte ispose på kneet sitt for første gang! Helt sånn som de får på TV! Da ville han egentlig smile, selv om det å smile når han hadde SÅ vondt – nei det går jo bare ikke an.

I det hele tatt så gjør vi det vi kan i idrettslaget for at gutten din skal ha det godt sammen med vennene sine. Om han blir en superspiller eller ikke det bryr vi oss ikke like mye om, selv om det selvsagt hadde vært kjempegøy. Det viktigste for en organisasjon som oss er jo at vi skal gi gutten din et sted å være. Et sted å lære. Og et sted hvor han gjennom vår frivillige innsats kan få inn noen verdier som gjør ham til et bedre menneske. Svære ord? Selvsagt, men hvis du tenker deg om så vet du at vi har rett.

Så da kjære mamma og pappa har jeg to spørsmål til deg:

1. Hvor var du?
2. Hva gjorde du for å hjelpe oss til å passe på sønnen din?

Selv om vi stiller opp som trenere, oppmenn, ledere og annet helt gratis så koster det selvsagt å drive en klubb som vår. Bygg og anlegg skal vedlikeholdes, baller skal kjøpes, vi vil veldig gjerne ha flomlys slik at vi kan være sammen med sønnen din også i den mørke delen av året. Og så videre. Og nå er det jo ikke slik at vi kan begynne å ta inngangspenger på en miniguttkamp; det skulle tatt seg ut.. Så da har vi noe som heter medlemsavgift, aktivitetsgebyr og ikke minst dugnader. Noen ganger selger vi til og med lodd.

For hver av dere som ikke selger loddbøkene deres så taper vi 400 kroner. Det er to baller som gutten din kan bruke på trening det. Når det skal settes sammen et styre for å sørge for best mulig vilkår for sønnen din – da har du ikke tid. Og når vi forsiktig ber deg om å stille opp noen timer på en dugnad, da er du enten bortreist, opptatt eller syk. Det er egentlig skummelt hvor opptatt man er i dagens samfunn; tenk at 30 foreldre er opptatt på nøyaktig samme tidspunkt en helt vanlig torsdagskveld?

Du skjønner hvor jeg vil hen; dette er et hjertesukk. En bønn om at nettopp du skal stille deg til disposisjon og hjelpe oss. Og at nettopp du skal betale medlemsavgiften du får i posten en gang i året.

Hjelp oss så vi kan fortsette med det vi elsker; nemlig å være sammen med denne herlige gutten din. Hjelp oss så vi kan fortsette å gi ham sunne verdier, og hjelp oss så vi kan være til stede når han opplever mestringsfølelse, lagånd og samhold. I det hele tatt, hjelp oss å gjøre en forskjell.

Det er faktisk sønnen din det er snakk om.

Takk for oppmerksomheten

Tor Erik