Fra konfirmasjon til russetid, via Skodje
Forfatter: Rolf Hansen
05. mai 2015
Det er stor revansjelyst i Skodje-bygda før onsdagens kamp i 5. serierunde mot Ellingsøy. Kaptein Andersen filosoferer over sine ungdomsminner fra nabobygda i øst.
La meg begynne med å gratulere årets konfirmantkull på Ellingsøya med vel overstått dag!
I gamle dager (les: da jeg var ung) så var konfirmasjonen billetten til to ting: 1. Man fikk en formue som man kunne bruke på (trodde vi) hva man ville og 2: Man var gammel nok til å dra på dans. Dette var i en tid da det kostet 6,000 kroner hver vei gjennom tunnellene, og vi var dessuten langt fra gamle nok, så byen var utelukket. Da måtte man velge andre alternativer. Det stod mellom Vatne, Brattvåg, Mjølner (Vigra, herregud) og… Skodje.
Personlig syntes jeg Skodje var best. Mens de nærmeste kompisene mine dro til Vatne for å banke bønder og rive bordkledning så dro jeg sammen med en annen gjeng til Skodje for å krangle med dumme dørvakter og drikke akkevitt av småflasker. Du vet disse som far din hadde raska med seg da han var ute og reiste. For all del, vi fikk juling, og vi gav juling, men det var liksom litt mer fredelig på Skodje enn borte i Haram. Dessuten hadde de ølutsalg på Skodje, og igjen; med de tunnellprisene vi hadde på den tiden så dro vi heller innover dit enn til byen når helgen skulle sikres. Og slik holdt vi på, helt til vi ramla inn i russetiden, og ble ekte byiser.
Russetiden er en annen epoke man aldri glemmer. Eller for å si det på en litt annen måte: Man glemmer aldri det man ikke var for full til å huske. Og nå står vi midt oppe i denne tiden. Dette merker vi i EIL i og med at et par av spillerne våre har "takket nei" til å delta i perioden 01-18 mai. Gjør det meg som lagkaptein og assistent-trener litt irritert? Ja det gjør det nok. Forstår jeg dem? 100%!! Russetiden kommer kun en gang i livet, (med mindre du er så knepp at du må gå opp igjen tredjeklassa på gymnaset). 5. divisjonskamper kommer hver uke. Hadde vi vært et par etasjer lenger oppe i divisjonssystemet så hadde det vært noe annet, men dette mener jeg vi bare får godta. Så får vi bare håpe at de agerer dithen i denne perioden at det var verdt det...
Er jeg misunnelig? Tja, det skal du slett ikke se bort fra… Hva de tenkte med vet jeg ikke; sannsynligvis tenkte de at det var "bedre å flykte enn dårlig fekte." Ihvertfall så dro foreldrene mine på en 14 dagers ferie 30 April da jeg sto russ. Dette ble behørig utnyttet ved at vi satte sats i store dunker på badet i kjelleren, for der var det gode varmekabler. Når satsen var klar så benyttet vi garasjen til å brenne de edleste dråper. Disse dråpene satte fattiglusene fra Vigra, som jeg delte russebil med, stor pris på; jeg hadde jo jobbet på Nils Sperre siden jeg var 3 år og hadde råd til Carlsberg.. Nåtildags sitter vel ungdommen inne og spiller Minecraft; men DET får bli en annen spalte.
Men uansett, konfirmasjon eller russetid, det jeg prøver å si ovenfor er at jeg, og trolig mange på min alder fra Ellingsøya med meg, har et kjært forhold til Skodje. Og i morgen får vi sjansen til å besøke bygda igjen. Hvor hyggelig det blir er i hovedsak opp til oss selv. Vi var der i vinter, og vi vant 2-1. Dette var sannsynligvis vår beste treningskamp i vinter. Siden da har Skodje tatt tre strake i serien, og sitter stolte på toppen av tabellen, og er helt sikkert sultne på mer. Skodje er gode. Men tro ikke at vi drar inn dit med lua i hånda av den grunn. Vi viste i vinter at med rette innsatsen så kan vi matche dem. Og siden den gang har vi fått hjem en viss Bulgarer...
I forrige ukes spalte så kan jeg ha kommet i skade for å hevde at man ikke fikk se mirakler på Nes Stadion. Her tar jeg selvkritikk. For der var vi vitne til gjenoppstandelsen til selveste Dido. Han er tilbake, og han virker å ha beholdt ferdighetene. For å si det mildt. Det var ikke gøy å være midtstopper hos Tjørvåg denne kvelden, for Dido gav seg ikke før han hadde putta tre ganger, og skaffet oss et straffespark. Slikt vinner man kamper av. Resten av laget var meget solid, og hadde ikke Dido stått for denne smått enestående jobben så var der mange som kunne plukket bestemannsprisen. En god kamp av oss!
Fotball handler om å gjenskape gode øyeblikk. Det skal jeg prøve i morgen: Når jeg kjører inn over Taftesundbrua sånn i fem-tiden skal jeg late som jeg er på vei på ølutsalget i en rød Ford Transit med Nils Sperre-logo på panseret. Om jeg kjører hjem etter kampen etter å ha fått bank eller gitt bank; se det vet vi ikke før i halv ni tiden.
Tor Erik