Ikke sil mot MSIL i kveld

Kaptein Andersen vet det er vanskelig å stikke fingern i jorda med kunstgressunderlag. Etter den pinlige lilleputt-opptreden borte mot Stordal sist forventes det maksimal skjerping til kveldens hjemmekamp

This is a ball

På fredag er det siste skoledag før ferien, og de tre hovedgrunnene til å utdanne seg som lærer, nemlig juni, juli og august står for døren. Nå er det tid for utelek, bading, iskrem, solbrenthet og flått for øyas unge håpefulle. Eventuelt enda mer tid på Ipaden. Uansett, noen skal kanskje på ferie? Og kanskje er du en av de som stikker avgårde til Gran Canaria i påvente av bedre vær her på steinen.

I så fall kan du besøke et av verdens største teleskoper som er plassert her. Teleskopet, med det klingende navnet Gran Telescopio Canarias ligger på toppen av en nedlagt vulkan, tok syv år å bygge og kostet ikke mindre enn 130 mill Euro. Det er så kraftig at du kan lese av skonummeret til Neil Armstrong i fotavtrykket hans på månen. Det er så sterkt at om det fins noen små grønne der ute så kan du se hvorvidt de har barbert seg eller ikke. Og det når så langt at det uten problemer kan finne spor av blåklokker på Saturn.

Men om du hadde montert det på loftet til Peder Øie forrige onsdag så hadde det uansett ikke vært kraftig nok til å se det minste lysglimt med Ellingsøy-øyne nede på Kirkebø stadion, i hvert fall ikke i første omgang. Etter kampen mot Blindheim turte jeg å påstå at den kampen måtte da være års-verste. Og det stemte nok det. Helt til onsdag. Jeg har, tross en 10-15 år med fotballferie, cirka 200 A-kamper for EIL. Og jeg har aldri sett noe liknende.

Vi stilte med 11 lilleputter mot Stordals 11 voksne menn. Det var lua i hånda mot killer-mentalitet. Det var dovendyr på valium mot bisonokser i brunsttiden. Samtlige spillere la igjen stolthet, moral og arbeidslyst i garderoben før kampstart, og slik vinner man som kjent ikke fotballkamper.

Som dere kanskje har observert så er årets 5. divisjon relativt jevn, for å si det mildt. Stranda på 2. plass og opprykk ligger fem poeng foran Brattvåg 2 som ligger på nedrykk. Det er med andre ord ingen grunn til å trykke på panikk-knappen helt enda. Vi har fortsatt som mål å etablere oss i denne divisjonen i år, og sånn sett er vi greit i rute. Men hvis vi kjører Kirkebø-style på resten av kampene våre så heter neste års motstandere Guard og Aksla istedenfor Skodje og Stranda. Og sånn kan vi ikke ha det.

I 1969 ansatte Rosenborg engelskmannen George Curtis som hovedtrener. På hans første trening med laget holdt han frem en ball og sa (på engelsk naturligvis) «Dette er en ball.» Odd Iversen svarte like kjapt som alltid «Ikke gå så fort frem.» Det er her vi er nå; Det er back to basics.

Vi må skjønne at vi spiller i 5. divisjon, og at hovedelementet for suksess er innsats. Hvis vi var gode nok som enkeltspillere til å drible av 4 mann hver gang vi hadde ballen så hadde vi vært i en helt annen divisjon. Ting må forenkles, og vi må gjøre hverandre gode. I dag er det Mauseidvåg og Sula Idrettslag, (av åpenbare grunner forkortet til MSIL), som kommer på besøk. Vi møtte dem i en treningskamp i vinter, og det jeg husker best var at det gjorde vondt etterpå. Dette er en gjeng som gir alt, og som ikke er redd for å sette brystkassa til for å vinne ballen. Vi får med andre ord god anledning til å vise at vi virkelig har lyst på tre poeng i kveld.

Den største utfordringen med kunstgressbaner er at det er så vrient å stikke fingeren i jorda. Jeg må derfor få be lagkameratene mine om å gjøre dette før de ankommer Nes Stadion i kveld; plugg en finger dypt ned i molda og bli enig med dere sjøl om vi skal skru på computeren til kvelden. For å sitere Kjetil Rekdal, med en lokal vri:

Jeg er lei av å reise Sunnmøre rundt å bli pissa på.

Unnskyld språket; men siterer man noen så må man være nøyaktig.

Ha en fortsatt fin fotballuke!

Tor Erik