Kapteinen har ordet!

Stranda er neste oppgave - et navn kaptein Tor Erik Andersen ofte observerer trykt bakpå embalasjen på sin favorittrett - Grandiosa.

Klassiker? Neppe.

1 kamp spilt; tre poeng. Det er jo helt strålende!

Når det er sagt så tror jeg ikke kampen som ble spilt forrige onsdag fortjener betegnelsen «klassiker.» Du vet; disse kampene der det bølger frem og tilbake i 90 minutter, fantastisk angrepsfotball, strålende defensive inngripener, og helt til slutt en overraskende vending som gjør at publikum står igjen og måper.

For å være ærlig: Det eneste som bølget var vel håret til Even. Det eneste som var fantastisk var skuddet til Viktor. Det eneste som strålte var vel uværet, og den mest overraskende vendingen var vel da gamlefar Andersen snubla seg forbi to mann like før han måtte av med krampe… Angrepsspillet vårt satt ikke i det hele tatt, vi bommet med dødballene våre, og vi fremsto i det hele tatt langt mer som enslige speidere enn som en enhet.

Men er det ikke alltid slik i første serierunde? Er man ikke alltid litt tungstartet i April? Man har en uforløst spenning som man gjerne bruker en omgang eller to på å få ut av kroppen. Man knyter seg litt i avgjørende øyeblikk, og det er svært sjelden man åpner sesongen med heidundrende festspill. Med mindre man heter Rosenborg, og er så heldig å møte AaFK i første serierunde.

Men uansett; det å få med seg tre viktige poeng på en relativt dårlig dag er tross alt et styrketegn. Så får det være opp til trenerteamet å knekke den offensive koden i kampene som kommer. Dog har jeg en følelse av at når vi skal inn på Stranda til onsdag så er det ikke utenkelig at det er det defensive som kommer i høysetet.

Stranda spilte så sent som i fjor i 4. divisjon. Etter en forferdelig vårsesong fikk de i løpet av høsten karret til seg nok poeng til å havne tredje sist. Men pga mannefall blant de Sunnmørske lagene oppover i divisjonssystemet måtte de likevel ta turen ned en divisjon. En borteseier mot Blindheim i første serierunde er knallsterkt, og jeg kan garantere at vi møter et lag proppfullt av selvtillit; et lag som av de fleste er tippet å stå først i køa når heisdørene åpnes for en tur oppover i Oktober.

Nå er det med andre ord på tide å «stand up and be counted» som de sier på balløya. Vi må klemme til i duellene, vi må kjempe for hver eneste ball, og vi må samtidig holde hodet kaldt nok til at når vi har kula så må den brukes fornuftig. EIL har massevis av spillere med disse evnene i A-stallen anno 2015, vi får bare håpe at de har skrudd på computeren klokka sju på onsdag kveld.

Helt til slutt: Gratulerer til Sportslig Utvalg med strålende utført veterankveld! Veldig artig å se igjen gamlekara, og selvsagt en kjempeboost for spillerne å opptre foran et såpass stort publikum. Jeg håper virkelig de returnerer til stadion flere ganger utover i sesongen.

Og kanskje de får med seg en klassiker eller to?

Tor Erik