40, feit, men IKKE ferdig!

Etter seks ukers ferie kliver du nervøst opp på badevekta. Den ler rått av deg mens du får pila midt i panna. Om dette var årsaken til at flere sentrale spillere sto over i 0-1 smellen borte mot Sæbø lørdag, vites ikke - men hjemme mot Stranda onsdag skal pondusen fram! Nå er det alvor! Her er ukens Captains Corner.

Skolestart, høstsesong og spøkelser

Javel godtfolk, så er vi tilbake i hverdagen. Nå skal man helst ha gjort unna de koselige fjellturene med ungene, campingvogna bør vaskes ned og spikerteltet låses, og wakeboardet til guttungen kan igjen legges opp på rafta i garasjen. For nå skal arvingene tilbake til kampen for tilværelsen. I går var det mang en forelder som klødde seg i hodet på jakt etter penalhus, matbokser og blyantspissere i forberedelsene til i dag. Forhåpentligvis gikk dette sånn noenlunde smertefritt, og forhåpentligvis rakk alle øyas håpefulle bussen på kvisten i dag.

Parallelt med skolestarten så ruller fotballen i gang igjen; nå sparkes treningene i gang igjen i Yngres avdeling, og Nes Stadion blir igjen til en tue full av soldatmaur som skal lære seg overstegsfinter og langpasninger, og en haug med trenere som frivillig stiller opp for at fremtidens ungdommer skal formes innenfor idretten istedenfor å sparke småstein på Kiwi.

Og apropos kampen for tilværelsen; A-laget er i gang med høstsesongen, og dette blir intet mindre enn en krig. Etter tapet mot Sæbø i helgen så er det offisielt: EIL står med begge beina godt plantet i nedrykksgjørma, og vi må forberede oss på en knalltøff høstsesong. Det blir bortkastet å forsøke å bortforklare og unnskylde tabellposisjonen; vi ligger der vi gjør fordi vi ikke har vært gode nok hittil i sesongen. Vi står med fem strake tap, og vi må snu denne kjipe trenden. Og det brennkvikt.

Kampen mot Sæbø var det som selvutnevnte fotballeksperter kaller en sekspoengskamp. Den var med andre ord sjukt viktig. Og vi tapte. Surt, men livet går videre. Nå er det Stranda som står for tur. Og nå har vi to valg: Det ene er å gjemme seg bort og tenke at «det er jo ingen som forventer at vi slår Stranda uansett» eller vi kan stå opp og vise at vi fortjener å overleve i denne divisjonen. Det var en smart sjel som en gang sa at «Når du står til halsen i dritt, så er det lurt å ikke henge med hodet.» Og vi kan vel alle være enige i at det er der vi er nå.

A-stallen består av en miks av meget ungt og noen geriatriske individer. Det fine med å ha med aldrende spillere på laget er at disse har sett det meste hva angår tabellposisjoner og framtidsutsikter. Nå er det alvor og dermed hviler det et ekstra ansvar på disse i form av å stå frem som ledere, og hjelpe ungguttene gjennom en tøff periode. Som kaptein så skal i hvert fall jeg gjøre mitt. Jeg akter ikke å ha Nedrykksspøkelset som borddame på jubileumsfesten 10 oktober! Jeg tar heller Lilli Bendriss som kavaler, og DET sier det meste.

Vi har fire hjemmekamper og seks bortekamper igjen. Det er 30 poeng å spille om. Ingenting er avgjort, men vi må ta inn over oss realitetene. Er jeg pessimist? Nei vet du hva, det skal jeg ALDRI bli beskyldt for å være. Jeg er evig optimist inntil det motsatte er bevist. Tror jeg vi klarer det? JA selvfølgelig gjør jeg det! Vi har et lag som, når alle møter opp (vi manglet fem mann på Sæbø) og når de er i form, er mer enn bra nok til å klatre opp på trygg plass.

Målsetningen vår ved halvspilt sesong var å ligge midt på tabellen. Vi manglet tre poeng for å være i rute. Nå mangler vi seks. Verre er det ikke, men på den annen side er det gale nok.

Riktig lykke til alle skoleelever som startet det nye skoleåret i dag. Lykke til til lærerne som skal veilede dem på veien fremover. Lykke til med høsten til alle medlemmer, leder og trenere i Yngres avdeling i EIL, og ikke minst lykke til til alle som holder med oss på A-laget; vi lover å gjøre det vi kan for å overleve!!

Ha en fin fotballuke, og en strålende fotballhøst!

Tor Erik