Flest mulig - lengst mulig

Kaptein Andersen og A-laget har reist seg etter en tung periode, og 7/9 poeng siste tre gir hope in a hanging snore om ståplass. Dette captain`s corner handler om de unge.

God søndag fotballvenner!

La meg ta det første først; Det er en sterk prestasjon å først skape nok interesse, så skape flinke nok gutter, og så til slutt få dem til å være best når det virkelig gjelder. Sleng på at dette akkurat har skjedd på en holme med cirka 2,000 innbyggere og du har definisjonen på en rimelig sjuk bragd. Det er nemlig akkurat det trenerteamet rundt Ellingsøys G12-lag har klart. Det å reise til Hamar og skrote det ene akademilaget etter det andre; vel det står det intet mindre enn respekt av. På vegne av hele A-stallen, trenere og oppmenn: Gratulerer til både trenere og spillere! Og stolte foreldre! Vi gleder oss til å ta imot disse guttene lenger oppe i aldersgruppene!

Forhåpentligvis har noen av disse guttene potensiale til å nå langt. Lenger enn Ellingsøy, kanskje helt til Tippeligaen. Det hadde vært kult! Vi må i hvert fall være vår posisjon bevisst her i klubben: Vi er en liten klubb på en liten plass, og når vi har gjort en god jobb med å utvikle unge jenter og gutter så er det svært sannsynlig at de vil prøve seg andre steder. Og da skal vi selvsagt ikke stå i veien. La dem prøve seg! Noen lykkes, som for eksempel en ÅFK-keeper som overvar vår siste hjemmekamp mot Brattvåg. Andre lykkes bare nesten. Dersom disse blir behandlet skikkelig hele veien opp så er det svært sannsynlig at de kommer hjem og styrker oss i satsningen på å skape et bedre A-lag.

Dette A-laget bør om ikke mange årene opp et hakk. Den veien har begynt i form av styrking av apparatet rundt laget, men vi har selvsagt mye igjen før vi er i mål. En av de tingene man bør fokusere på er å ha egne G16 og Juniorlag. Dette er lettere sagt enn gjort på en så liten plass som Ellingsøya, men hvis man tenker på klubben som en enhet som skal fungere 100% hva angår oversikt, spillerlogistikk, utvikling, differensiering og kommunikasjon så er det lett å tenke seg at dagens situasjon med samarbeidslag er sub-optimal. Ikke misforstå, de som er ansvarlig for våre samarbeidslag gjør en kanonjobb, men jeg er rimelig sikker på at de hadde synes det var enda stiligere hvis de var trenere og oppmenn for rene Ellingsøylag.

Derfor er det viktig at for eksempel disse guttene til Frode og Roar har et tilbud hele veien. Mantraet til NFF i barne- og ungdomsfotballen er «flest mulig – lengst mulig.» Det er ikke alltid sånn at den beste 12-åringen blir den beste A-lagsspilleren. Ta vår egen Sten Grytebust som eksempel. Et stort talent hele veien jovisst; men han begynte først å stå i mål som 13-14 åring. Nå er han landslagskeeper. Som klubb må vi sørge for å legge til rette for at Frode, Kåre Morten, Rolf, Monika og alle andre trenere i Yngres har best mulig vilkår for å tiltrekke seg – og beholde – flest mulig lengst mulig. Helt opp til A-lagsfotball. Og så er det de rundt A-laget sin jobb å sørge for at det A-laget er lukrativt nok.

Og apropos et lukrativt A-lag. Etter kampen mot Brattvåg å bedømme så har vi en vei å gå enda. Du store min vi blei utspilt av Brattvåg til tider. Men så kom da også Brattvåg med, om ikke hele, så i hvert fall store deler av kavaleriet. Det er tydelig at man har slått seg til ro med at opprykket til 2. divisjon er sikret, så nå kan man sende ut en del spillere fra A-stallen for å sikre kontrakten i 5. divisjon for andrelaget. Jeg tror ikke Even Vestavik og Tommy Kanishi Andreassen synes det er dritfett å spille 5. divisjonskamp mot Ellingsøy, men de gutta er profesjonelle nok til å gjøre som de får beskjed om. Tommy ble skadet og Even var ræva, men en 3. divisjonsspiller som ikke helt har dagen er fortsatt i overkant av hva vi er vant med å spille mot.

Men til tross for alt dette så karret vi med oss ett poeng. Vi hadde en dårlig dag, men coaching i verdensklasse av kroknesa ordnet biffen. Det var nemlig to innbyttere som ordnet biffen. De som så Rosenborg mot Stabæk onsdag kan ikke ha unngått å ha fått med seg Pål Andre Hellands utsøkte lobb over keeper til 1-0. Vel pasningen fra Eirik til Fredrik står ikke noe tilbake for det Helland gjorde på Barteløkka. Det var forholdsvis surrealistiske greier å se vår egen Jostein Flo chippe igjennom vårt svar på Mini Jakobsen på den måten. Og Mini dælja ballen i nota bak en forfjamset Kasakhstansk kunstner i Brattvågburet. 1-1 med fem minutter igjen på klokka. Deilig!

Og hadde ikke Stian Z blåst en kjempesjanse over tverrliggeren på overtid så hadde David Toska og hans menn fått en konkurrent når det gjelder Norgeshistoriens største ran. Men slik gikk det ikke, og vi må si oss fornøyd med den ene pinnen.

Nå er det fire kamper igjen. Tre borte og en hjemme. Og vi står fortsatt langt ute på stupebrettet med betongsko på begge beina. Men om noe så er de skoene blitt mindre, og de virker noe lettere å få løs nå enn de gjorde for bare tre uker siden. Neste lørdag er det bortekamp mot et Åram/Vankam lag som etter en god start har rota seg lukt inn i uføret. Dette er et godt lag som rett og slett er for bra til å rykke ned. Mye det samme som oss altså. Det blir med andre ord en tøff kamp, der vi må mobilisere maks for å få med oss noe i bagen på vei hjem. Men det klarer vi!

Og å legge til rette for en god treningshverdag for flest mulig? Jo det er jeg også sikker på at vi skal klare!

Riktig lykke til til alle lagene i Yngres som skal spille Tafjord Cup i helgen!

Ha en fin fotballhelg

Tor Erik