Kom da storebror!

Fotballsesongen åpner onsdag hjemme på Nes mot Vigra. Her er Captains Corner.

ENDELIG! Om nøyaktig 48 timer skal sesongen sleives i gang. Og hvilken sesong det blir!! Jeg får kampmage hver gang jeg tenker på det. Hvis du ikke vet hva kampmage er, da har du ikke spilt fotball. Eller håndball. Eller noen andre ballidretter for den del. Nok om det.

I år blir det i hvert fall en meget spennende sesong; Nei da, ingen rykker opp, og en haug av lag rykker ned. Mye har vært sagt og skrevet om akkurat det. Noen har klagd sin nød, for eksempel Brattvåg, som rykket opp i fjor, og som etter alle solemerker ramler på huet og ræva ned igjen. Det siste gjelder nok muligens også for Rollon, som gikk opp fra 4. divisjon i fjor, og i år skal kjempe i en beintøff 3. divisjon. Det er selvsagt synd for begge disse lagene, men jeg er klinke enig med min gode venn og Rollon-trener Alex Løwensprung som sa at de som står i divisjonen rykker på en måte opp likevel, i og med at de neste år spiller i en bedre divisjon. Og de som rykker ned blir nivåmessig værende der de skal være. Kloke ord!

Så hva da med oss? Vi har jo tidligere uttalt at vi ønsker å bygge klubb, bygge lag, og klatre oppover i systemet. En fornuftig ambisjon er at EIL skal ha et A-lag i 4. divisjon på sikt. Den ambisjonen ble satt før de bestemte å legge om, så den får du spørre andre om faktisk gjelder enda. Men når det gjelder årets sesong så er ambisjonen at vi ønsker å holde oss. Det betyr i klartekst at vi må inn blant de 4-5 beste. Og DER mine damer og herrer; der blir det trangt!

Vi skal ut i tøffe nabooppgjør mot Giske, Herd2, Brattvåg2 og Vigra. I andre enden av skalaen skal vi på dagstur til Åmdal og langweekend til Vanylven. Det er mange gode lag i divisjonen; Volda har et ungt og velspillende 2. lag; det samme har Herd. Brattvåg blir tøffe, og utover i sesongen får man nok i år som i fjor se en del merkelige resultater. Men ett lag står ut som klare favoritter. Og de skal vi møte i morgen. På Nes. Og du skal se på!

I snart 40 år har jeg vært en irriterende lillebror. Når søsknene mine leser dette kommer de til å nikke underbevisst. Så bevisst. Foreldrene mine kommer først til å si «Nei han var jo så snill.» Men så tenker de seg om i 5 sekunder, og så nikker de anerkjennende begge to. Jeg har med andre ord en del erfaring med det å ha storesøsken. Og jeg er god på å irritere. Og i morgen når Vigra kommer har jeg tenkt å benytte meg av denne erfaringen. Og jeg håper og tror at mine lagkamerater deler den ambisjonen.

For la det være sagt med en gang: Vigra er storebror. Ikke siden 1999 har Ellingsøy vært over Vigra i divisjonssystemet. Det er 17 år det. Eller siden Sondre og Tobias ble født. Joda vi har vært i samme divisjon; senest i 2010, men altså aldri over. Jeg har aldri banka storebroren min. Dels fordi han var 30 kilo tyngre enn meg allerede da han var fire, men også fordi han flytta hjemmefra før jeg fikk muskler. Og jeg har av og til tenkt på et par situasjoner da jeg i oppveksten godt kunne tenke meg å gitt ham juling, men endte opp med å springe derifra (30 kilo forskjell som nevnt). Så når storebror kommer på besøk onsdag så kanskje jeg får oppreisning? Det vet vi ikke før sånn i halv-ni tiden.

Øyvind og jeg har snakket om denne kampen i 3-4 måneder. Vi har gledet oss vilt. Vi har sett et lag ta form på trening, vi har måkt snø og likevel hatt blåfrosne tær. Vi har kjefta og rost, og vi har kost oss glugg i hjel med den fantastiske gjengen som utgjør EIL sin A-stall i 2016. Vi har hatt mange innom på trening, og vi har en kjerne på ca 25 mann. I morgen kan vi bare velge 18. Det er kjipt, og noen kommer til å bli skuffet. Men la det være sagt med en gang: A-laget til Ellingsøy er ikke 18 mann. Det er alle. Vi vinner sammen, og vi taper sammen. Og alle behandles med den respekten de fortjener. Og det skulle overraske meg mye om ikke bortimot samtlige har fått spilletid når vi skriver oktober.

Men tilbake til onsdag: Klokka 18:30 marsjerer vi inn på kunstgresset akkompagnert av Metallica. Med en EIL G9-spiller hver i hånda. Det blir et stort øyeblikk for G9-gutta. Og det blir et stort øyeblikk for A-gutta. Vi har speakertjeneste, pølser, kaffi, lotteri og alt det andre som hører med når man skal avvikle en fotballkamp type bredde. Det som virkelig hadde gjort dagen spesiell er hvis nettopp DU kommer og støtter oss!

Til slutt: Lykke til – alle lag i EIL som nå tar fatt på seriespill, miniturneringer og cuper. Lykke til alle som har støttet oss i A-laget. Lykke til Nina i kiosken. Lykke til ballgutter. Og lykke til dere 11 som står utpå der når dommeren setter det hele i gang.

PS! Gjett hvem som spilte for Ellingsøy i ’99 – da vi var på nivå over Vigra…? Nettopp! Ferdig snakka!

Tor Erik