Slutten på alt - eller starten på noe vakkert?

Her er siste CC fra Captain Andersen. En betraktning av årets sesong og veien videre. Idrettslaget trenger nettopp deg!

Hva nå Ellingsøy?

Da var det gjort; årets siste kamp er ferdigspilt, og man kan ta seg tid til å tenke litt tilbake på sesongen som har vært. Hva var det vi gjorde bra? Hvor gjorde vi feil? Hvem var god og hvem var dårlig? Det blir en fryktelig lang tanke-rekke. Men i korte trekk så kan årets sesong oppsummeres på følgende måte:

1. Vi endte på 7. plass, og reddet med det plassen, selv om det så fryktelig mørkt ut før de to siste kampene.
2. Vi viste i de nevnte to kampene, og for så vidt også i kamper tidligere i sesongen, at vi kan spille jevnt med de beste – når vi har våre beste spillere tilgjengelig. Vi slo nummer 2 og 3 på tabellen da det gjaldt som mest.
3. Vi dreit på draget i for mange kamper. Vi tapte begge kampene mot Giske, vi tapte hjemme mot MSIL og vi spilte uavgjort i begge kampene mot Vartdal. Det er 13 poeng rotet bort på slurv og dårlig innstilling mot lag som endte under oss på tabellen, altså dårligere lag.
4. Vi ble kun rundspilt i to kamper i år, mot ÅVK borte og Giske hjemme.
5. Vi har ingen notorisk goalgetter. Nå vet ikke jeg hvor mange sjanser vi må produsere per mål vi faktisk scorer, men det er et gruelig høyt tall. Vi scoret 48 mål i år. Kun 4 lag scoret færre, alle under oss på tabellen.
6. Backrekka vår var i 2016 på grensen til geriatrisk, men den var vår beste lagdel, godt hjulpet av Amund og Jokke i mål. Vi slapp inn 35 mål i år. Kun ÅVK (2. plass) og Blindheim (3. plass) slapp inn færre.
7. Hovdebygda kan takke oss for at de ble kretsmestere. Ikke bare slo vi ÅVK og BIL mot tampen av sesongen. For sikkerhets skyld scoret vi Hovdebygdas seiersmål på Nes også.
8. EIL benyttet 37 spillere i kamp i 2016. Det er høyt.
9. Vi har hatt det fryktelig gøy sammen i år
10. Vigra er ikke bare Kenneth Kjevik. De har Preben Meberg også. Nå kan du tie stille Remi, lenger enn dette er jeg ikke villig til å strekke meg.

En brutalt ærlig oppsummering der altså. Vi har en tabell – en fasit. Ellingsøy sitt A-lag var i det Herrens år 2016 det 7. beste laget i 5 divisjon Sunnmøre. Det betyr i klartekst at i den nye 5. divisjon, der fire lag kommer ned fra 4. divisjon så er Ellingsøy det nest dårligste laget. På papiret. Og sannsynligvis også i praksis.

Men det er i oktober 2016. Serien begynner ikke før i april neste år. Det er om et halvt år det. Man kan med andre ord gjøre mye før den tid. Og nå må det skjerpes i alle ledd; nå skal vi ikke lenger møte Åmdal – en sammenrasket kompisgjeng som av og til har tid til å spille kamp; eller Brattvåg 2 – en gjeng juniorer som gjør så godt de kan fullstendig uten støtte fra sin egen klubb. Nå er det Valder og Ørsta som står på andre siden av bana. Dette er klubber som, mens vi rotet rundt nedi bunnen av panna, spilte 3. og 4. divisjon. Klubber med solide apparater rundt seg, med erfaring og evne til å bygge klubb og kultur.

Dette handler ikke bare om spillere og stall, selv om det er åpenbart at skal man hevde seg i nye 5. divisjon så må det forsterkes. Det forsvinner et par nøkkelspillere fra årets sesong, og disse må erstattes. I tillegg – den stallen vi har hatt i år er gjennom en hel sesong ikke god nok til å overleve i nye 5. divisjon, så da må man frem med sjekkheftet. Og så er det dette med apparatet rundt, og da vil jeg komme med en anbefaling. Look to Norway sa Roosevelt i 1942. Look to Giske sier Andersen i 2016. Det er bare å bøye seg i hatten over hvilket engasjement det er når Giske spiller hjemmekamp.

På Ellingsøya må man true folk inn i frivillige verv; på Giske står de tilsynelatende i kø. Og de som ikke står i kø de sitter fine og tørre på den strålende tribunen de har der ute. Jeg noterte meg på Årsmøtet for noen år siden at vi har en Styreleder i klubben som etter eget utsagn «kun sitter der fordi ingen andre gidder.» Først og fremst vil jeg takke Jon for at han har tatt på seg vervet, og også for jobben han legger ned. Jon og jeg er ikke enig i alt; sånn er det vel gjerne når to sterke personligheter møtes. Men jeg tror der er en gjensidig respekt, og at man av og til er enig i at man er uenig. Og for å få sagt det: Du var legendarisk i avviklingen av Tine Fotballskole i sommer!

Men dette handler ikke om Jon spesifikt; det handler om å skape en kultur der flere får lyst til å bidra. I Ellingsøy Idrettslag anno 2016 faller det alt for mye jobb på alt for få personer. Og når disse stakkarene skal inndrive kontingenter og den slags så møter de en kraftig uvilje. Det er ikke til å stikke under en stol at dette skaper gjennomtrekk – folk går på med iver og lyst i januar, og er dratt i trynet og helt pumpa lenge før sesongen er over. Hvor mange ganger har jeg ikke hørt «Hvis det er slik det skal være så gidder jeg ikke mer?»

Dette, kjære fotballvenner, må man ordne opp i. Jeg vet ikke hvordan; jeg har ikke alle svarene, jeg bare tør å stille spørsmålene. Kanskje dette gjør meg upopulær, hvem vet. Jeg legger frem mine tanker fordi jeg vil det beste for Ellingsøy Idrettslag og Ellingsøya generelt, så får de som vil heller tenke at jeg er løk.

Kanskje skulle man hatt en workshop der man kastet ut ideer. Kan man justere kontingenten og drite i loddsalg og Color Line? Folk gidder jo ikke likevel. Skal Per Asle til evig tid gå alene og flikke på anlegget på Nes, eller kunne man for eksempel satt sammen en seniorgruppe som møttes en gang i uka, tok seg en kaffekopp og prata skit og inn i mellom kanskje snekra litt? Kan man bygge en bedre bro mellom Senior og Yngres slik at klubben blir mer helhetlig? Kan man dra mer nytte av at man etter hvert har fått idrettshall, håndballgrupper, badminton og så videre? Kan den nystarta Speideren på øya bygge nytt gjerde rundt bana som en del av «speidingen?»

Jeg skal stoppe der. Jeg er glad i klubben min, og blir av og til litt revet med.

Faktisk så stopper jeg nå for siste gang. Det du akkurat har lest er min aller siste Captain’s Corner. Og da er det på sin plass å takke for at nettopp du har lest epistlene mine de siste to årene. Jeg mener og tror at de har hatt en hensikt; jeg tror nemlig at de har skapt littegranne økt interesse for Ellingsøy Idrettslag. Og det var jo det som var meningen. Om du av og til har smilt, ledd og kost deg underveis så ser jeg på det som en bonus. Noen ganger har jeg fleipet, noen ganger har jeg vært alvorlig. Noen ganger har jeg til og med fått Kretsen på nakken. Og så har jeg terga på meg en trønder utpå Vigra ved flere anledninger. La det bare være sagt nå som jeg takker av: Vigra er mer enn en mann. Vigra var i 2016 et bedre lag enn Ellingsøy. (Mye takket være Kenneth Kjevik men det tør jeg ikke si.)

Takk også til Øyvind for at jeg fikk være sammen med deg i år, og for at jeg fikk være kaptein for laget jeg setter så høyt. Du er en fantastisk fyr, en gledesspreder og en bajas. Lykke til videre i treneryrket! Takk til oppmenn, sportslig ledelse, seniorledelse, hovedstyre, kioskdamer, speaker, og ikke minst dere som tok turen og så på oss i år.

Kjære EIL – takk for nå, og lykke til videre!

Fotballhilsen

Tor Erik